Renholdsbransjen i 2040: Vil robotene ta over?

"Kommer robotene til å ta over renholdet?" Jeg forstår godt bekymringen bak dette spørsmålet. Den teknologiske utviklingen går raskt, og det er naturlig å lure på hva det betyr for jobbene våre. Men som teknolog som jobber med denne utviklingen daglig, og som en som følger teknologiutviklingen tett, vil jeg dele et mer nyansert bilde av fremtiden.
Det store skiftet innen renhold
Når vi snakker om fremtidens renhold, ser mange for seg robotflåter som farer gjennom korridorer mens mennesker står overflødige på sidelinjen. Sannheten er at robotisering allerede er i gang. Vi ser gulvroboter i bruk både i hjemmene våre og i enkelte profesjonelle miljøer. Men i renholdsbransjen går endringen tregere, mye på grunn av kostnadspress.
Den virkelige transformasjonen akkurat nå handler derfor ikke først og fremst om roboter, men om overgangen fra planmessig til behovsbasert rengjøring. Mange driver fremdeles renhold etter prinsippet «alle får like mye, uansett behov». Møterommet som har stått tomt i tre dager? Får full behandling. Kantinen som har hatt 200 besøkende? Samme standardrutine. Det samme gjelder toaletter: et lite toalett innerst i femte etasje kan bli rengjort like ofte som toalettet ved kantina, selv om det første kanskje bare har hatt tre besøk, mens det andre har hatt førti.
Dette er ikke effektivt. Det er ikke bærekraftig. Og praksisen kommer til å forsvinne.
Tre realiteter som vil endre alt
La meg dele tre observasjoner fra frontlinjen som jeg mener kan endre hvordan vi tenker om fremtiden:
Realitet 1: Data er den nye detektivenHver gang noen åpner en dør, bruker en såpedispenser eller går inn i et møterom, etterlates digitale spor. Sensorer registrerer bevegelse, luftkvalitet endres, temperaturer svinger. Innen få år vil vi ha sanntidsdata fra tusenvis av berøringspunkter i ethvert bygg.
Konsekvensen: Vi går fra å gjette hvor renhold trengs til å vite det presist. Ikke bare hvor, men når, hvor mye og med hvilken prioritet.
Realitet 2: Kunden krever forutsigbar kvalitetBrukerne av bygg forventer at alt er rent og på plass når de trenger det. Etter Covid er mønstrene mer uforutsigbare. Møterom kan stå tomme i dagevis, mens kantiner og fellesarealer fylles opp på kort varsel.
Konsekvens: Renhold må bli behovsstyrt og fleksibelt, slik at kvaliteten oppleves forutsigbar. Det betyr å være på riktig sted til riktig tid.
Realitet 3: Kompetansekrigen er allerede i gangSamtidig som bransjen digitaliseres, sliter vi med å rekruttere. Unge mennesker vil ikke inn i en bransje de oppfatter som gammeldags og lite utviklende. Paradokset er at vi aldri har trengt mer kompetente folk, bare i andre roller.
Konsekvensen: De som ikke transformerer arbeidsmiljøet og jobbinnholdet nå, vil ikke ha folk å drive virksomheten med om ti år.
Hvorfor jeg ikke tror på robottakeover (og hva jeg tror på i stedet)
Roboter er gode på repetitive, forutsigbare oppgaver i kontrollerte miljøer. Renhold kan ofte være det motsatte: Uforutsigbart, kontekstuelt og relasjonelt. En robot kan rengjøre 500 kvadratmeter gulv med nærmest plettfri presisjon, men den kan ikke vurdere om de våte sporene på gulvet kommer fra regnvåte sko eller fra en vannlekkasje, eller merke at noen jobber overtid og tilpasse støynivået deretter.
Det jeg tror på er intelligent orkestrering. Forestill deg renhold som et avansert logistikkselskap:
- Prediktiv planlegging basert på faktisk bruk og behov
- Dynamisk ressursallokering som reagerer på endringer i sanntid
- Proaktiv kvalitetssikring som forebygger problemer før de oppstår
- Kontinuerlig optimalisering som lærer av hver operasjon
Dette krever mennesker, men med helt andre ferdigheter enn i dag.
Rollene som endrer seg
Innen 2035 vil renholdsbransjen fortsatt ha de samme nøkkelrollene vi kjenner i dag, men innholdet i jobbene vil se helt annerledes ut. Digitaliseringen gjør at hver rolle må løftes til et nytt nivå:
- Planleggerne blir renholdsstrateger
De må ikke bare sette opp rutiner, men analysere data, se etter mønstre og designe planer som tilpasser seg i sanntid basert på faktisk bruk. - Driftslederne blir kvalitetsorkestratorer
De leder ikke bare mennesker, men også roboter, sensorer og logistikksystemer. Jobben er å få alle elementer til å spille sømløst sammen. - Renholdslederne blir relasjonsbyggere
I tillegg til fag og ledelse må de bygge tillit, følge opp kunder og sørge for at tjenestene skaper trivsel og trygghet. Rollen får et sterkere preg av kundeansvar og partnerskap. - Driftsteknikerne får nye ansvarsområder
De har lenge hatt ansvar for bygg og tekniske installasjoner, men når robotflåter og sensornettverk blir en del av teknologimiksen, må de også håndtere vedlikehold, feilsøking og daglig oppfølging av teknologien.
Fellesnevneren? Renholdskompetansen utvides. I tillegg til fag og metode blir teknologiforståelse, dataanalyse og strategisk tenkning like viktig for å lykkes.
Hvorfor timing faktisk betyr noe
Jeg har sett mange renholdsbedrifter som venter på den "perfekte" teknologien eller det "riktige" tidspunktet. Men det er en misforståelse av hvordan digitalisering fungerer.
Dette handler ikke om å være først ute med den nyeste gadgeten. Det handler om å bygge digital modenhet over tid. Bedriftene som starter med små eksperimenter nå, som å teste en sensor her, prøve en planleggingsapp der, utvikler gradvis forståelse for hva som faktisk fungerer i deres kontekst.
Når de større endringene kommer, har de allerede bygget den kompetansen og organisasjonskulturen som trengs for å ta dem i bruk effektivt. De som venter til "teknologien er moden" må både lære teknologien OG endre hele organisasjonen samtidig. Det er mye vanskeligere.
Konklusjonen ingen snakker om
Den virkelige trusselen mot renholdsbransjen er ikke roboter. Det er irrelevans.
Mens vi bekymrer oss for automatisering, redefinerer andre bransjer hva "service" betyr. De bygger prediktive, usynlige, perfekt tilpassede opplevelser som får dagens planbaserte renhold til å virke gammeldags og lite responsivt.
Samtidig ser vi at proptech-utviklingen i bygg- og eiendomsdrift i stor grad styres av teknikk- og ingeniørtunge områder som energi, ventilasjon og sikkerhet. Renhold henger etter, til tross for at bransjen står for den største arbeidsbyrden og en betydelig del av kostnadene. Her er det en kjempemulighet til å hente inn mer kompetanse, skape mer spennende og varierte jobber, og levere både bedre innemiljø til lavere kostnader.
De i bransjen som forstår dette, og handler på det, kommer ikke bare til å overleve overgangen til 2040. De kommer til å forme den.
Transformasjonen skjer allerede. Spørsmålet er ikke om du vil være med. Spørsmålet er hvilken rolle du vil spille.

Bjørn Olav Erland
Bjørn Olav er CTO og medgründer i Datec. Han har høy teknologisk kompetanse, og en unik evne til å benytte denne i sitt stadige arbeid med produktutvikling og innovasjon. Bjørn Olav har en egen evne til å hente ut effekt av teknologi og er langt fremme i feltet når det kommer til operativ forståelse og utnyttelse, eksempelvis knyttet til bruk av AI.