Behovsstyrt renhold med sensorer: Slik tar du datadrevne beslutninger

I renholdsbransjen snakker vi for mye om sensorikk og for lite om undring. Takket være sensorer og avanserte rapporteringsverktøy har renholdsledere aldri hatt tilgang på mer data. Likevel tar åtte av ti beslutninger basert på magefølelsen. I denne artikkelen slår jeg et slag for mer undring, og forklarer hvordan behovsstyrt renhold med sensorer faktisk gir verdi når du vet hva du leter etter.

Vi undrer oss for lite

Den kjente statistikeren W. Edwards Deming sa det godt: «Uten data er du bare enda en person med en mening.» Ifølge Harvard Business Review er det bare 20 % av selskaper som gir frontlinjeansatte tilgang på data. Resten tar beslutninger på et annet grunnlag, og i renholdsbransjen vet vi hva det betyr i praksis.

De renholdslederne jeg ser som virkelig lykkes gjør én ting de andre ikke gjør. De er nysgjerrige. De spør «hvorfor er det slik?» og «stemmer mine antagelser med det dataen viser?».

Når du bruker erfaringen din til å lage en hypotese og tester den mot innsikt fra data, tar du en bedre beslutning enn du hadde gjort uten.

Men du må stille de riktige spørsmålene, og ikke minst sette av tid til å undre deg.

Start alltid med spørsmålet – ikke med sensoren

Når jeg snakker med ledere som vurderer å gå fra frekvensbasert til behovsstyrt renhold, begynner jeg alltid med det samme: Hva undrer du deg over? Hva er det du ikke vet, som du trenger å vite? Ikke «hvilken sensor bør vi ha?», men «hvorfor arbeider ikke renholderne etter en behovsstyrt renholdsmetodikk» og «hvilke data mangler vi?»

Kanskje har bygget ditt allerede sensorer du kan koble mot renholdssystemet ditt. Kanskje finnes dataen allerede. Det er først når du vet hva du mangler at du vet hvilken IoT-sensor som gir mening, og hvor du skal plassere den.

En sensor på feil sted gir deg ingenting.

Undring i praksis: Norges idrettshøgskole

Tore Sundby er en som har undret seg frem til betydelig lavere renholdsfrekvens, bedre ressursutnyttelse og en avdeling som ligger foran kravene fra organisasjonen istedenfor å reagere.

Han er seksjonssjef for Eiendomsavdelingen – bad og renhold ved Norges idrettshøgskole, med ansvar for 72 000 kvadratmeter.

Det startet med et toalett han ikke var sikker på. Han trodde to ganger daglig var riktig frekvens, men kvaliteten holdt ikke mål. Så koblet de på sensorer.

Resultatet overrasket ham: de fleste dagene holdt én rengjøring, mens de travleste krevde tre. Han brukte ressursene feil, uten å vite det.

Tore begynte å undre seg videre. Han flyttet sensorer til sjeldent brukte kontorer og grupperom. Han oppdaget at han trygt kunne stenge halve lesesalen mellom eksamensperiodene og spare betydelig tid i uka. Han installerte trykknapper ved pappkontainerne slik at brukerne kunne varsle direkte. Han koblet vibrasjonssensor på renholdsmaskinen for å se om den ble brukt nok.

Han bruker nå CleanPilot og SmartPlan aktivt til å simulere neste tiltak. Når budsjettkutt kommer, og de kommer, har han allerede testet hvilke tiltak som virker.

Kapasitet til å tenke

Tore gjør noe de fleste ledere ikke prioriterer: han setter av tid til å tenke.

Skillet i bransjen går ikke mellom de som har sensorer og de som ikke har det. Det går mellom de som prioriterer å gjøre de riktige tingene, og de som bruker all kapasitet på å gjøre ting riktig. Gjør du feil ting perfekt hjelper det ikke.

For å få kapasitet til å undre må du tørre å slippe til folk. Delegere. La teamlederen ta mer ansvar. De beste lederne jeg har sett er ikke de som vet mest. De er de som får folka sine til å gå i samme retning.

Nå er det din tur

Sett av tid i kalenderen til å tenke og til å bli en datadreven leder.

Gjør undring til noe du prioriterer hver uke. Gå kritisk til verks mot antagelser og kjepphester du aldri har stilt spørsmål ved.

Finn ut om du allerede har data som kan besvare spørsmålene dine. Hvis ikke, vurder om sensorikk kan gi deg dataen du trenger. Hvis du ikke avdekker noe med sensoren, flytt den til et annet sted og fortsett testingen.

Den eneste tingen som stopper deg, er om du tør å undre deg høyt nok til å faktisk handle på det du finner.

FAQ: Hvilke sensorer bør du velge til behovsstyrt renhold?

Hvilken sensor bør jeg bruke på toalett? Dørsensor er det vi anbefaler. Den måler når døra går opp og igjen, og gir over tid et godt bilde av faktisk bruk.

Hvilken sensor passer for kontorer og møterom? Bevegelsessensor måler minutter et rom er i bruk. Godt egnet for rom med varierende aktivitet der du vil tilpasse renholdsplanleggingen til faktisk behov.

Når bør jeg velge lysstrålesensor? Lysstrålesensor teller antall personer inn og ut. Mer presis enn bevegelsessensoren, men koster mer. Gir mest igjen ved høy trafikk.

Hvordan vet jeg om renholdsmaskinen brukes nok? Vibrasjonssensor festes på maskinen og måler brukstid. Renholdsmaskiner er dyre i innkjøp, men den som ikke brukes nok er den dyreste du har.

Kan brukerne av bygget bidra til behovsstyrt renhold? Ja. En trykksensor monteres ved pappkontainere eller kopimaskiner. Brukerne varsler selv når noe er tomt. Det reduserer stress for renholdsavdelingen og påvirker sykefraværet.